mandag 1. juli 2013

Pias verden: Furby! Vil du ha?

Pias verden: Furby! Vil du ha?

Jaaa, jeg vil gjerne ha!!! Jeg har selv en furby fra gamledager.... Men den funker desverre ikke lenger, veldig så stille liten rosa/lilla sak.... Snart 6 åringen min leker allikevel med den, for reklamen sier jo at furby er kult! Tenk så glad han ville bli om han fikk oppleve hvordan de faktisk funker!! Hihi, synes de var ganske så morsomme i gamledager også jeg, selvom de da levde i beste velgående uten app! ;) sjekk ut instagrammen min (bippe) så har jeg et bilde av min gamle antikke der!
Stine-

fredag 15. februar 2013

Litt om livet.....

Hei der ute!! Lenge siden!! Har savnet bloggen litt, men tiden har gått siden sist.... blitt mest tid til surfing i bloggverden, ikke til å skrive så mye....
Livet er som jeg skrev satt litt på hodet, forandret.... men samtidig akkurat sånn som før!
Det ble jul i år også! Forberedelsene ble kanskje ikke helt slik vi hadde sett for oss... litt færre esker var pakket ut av, litt mer ting overalt, litt mindre tid enn planlagt, litt flere møter... men julekort ble skrevet, kaker bakt, treet kjøpt og pyntet og gjester til jul ble det også!

Nissen fikk også kommet, tross sykdom i øst og vest! Pakker ble pakket ut....
Og barnas glede fikk råde denne dagen! God å ha barn i tunge stunder.... de har en egen evne til å se gleden fremfor sorgen.

Selv 15 åringen som jo har hatt den størte omveltningen i livet sitt hadde en fin dag, veldig fornøyd kar etter at pakkene var delt ut!

Tiden før jul og tiden etter jul har vært tøff, men samtidig bra og berikende tross sorgen. Dagene går opp og ned.... mange tårerer... mange tanker... mange tøffe stunder.... men også mange fine stunder, mye man vokser på... som gjør oss sterkere! Godt med fine naboer, fine venner, fine kollegaer og for ikke å snakke om god familie. Vi har kjent på det å måtte be om hjelp.... godt å til slutt klare å si at vi trenger hjelp, dette er hva vi må ha! Heldigvis har vi også fått skryt for akkurat dette, at vi har vært så åpne og klart å be om hjelp!

Det er mye å sette seg inn i... ta over ansvaret for en 15 åring skal ikke være enkelt! Det er jo så absolutt ikke enkelt for han dette, da kan ikke vi ta lett på oppgaven heller! Vi har måtte gå noen runder med systemet, men det ser nå ut til å falle på plass slik vi ønsker det... vi har gode dyktige folk som jobber for oss og for 15 åringen! Vi kan ikke si at alle opplevelser med systemene er positive, men vi synes nå at vi har fått fine, dyktige folk som har saken vår. Personer vi har kjemi med og som vet hvordan vi tenker og føler i denne saken. Nå skal bare de siste brikkene på plass før vi offesielt er fosterforeldre.
Snart er veileder på plass... kjærkomment... for er mye som settes på prøve... ikke bare oss voksne... hvordan takler de små dagene? reaksjoner? fremtiden....

5 åringen vår kom med følgende her om dagen: Jeg er størst av de som har bodd her lengst!

Dynamikken i familien forandres.... sånn ting ønsker jeg gjerne hjelp til, hva gjør det med et lite menneske...

Jeg har troen på at det positivt for oss som familie.... selvom det er tøffe dager, vokser vi og det vil til slutt være noe vi ser tilbake på som positivt og godt!

Tante, Søster, Svigerinne og Mamma vil alltid være savnet, men hun er med oss hver eneste dag!

Nå ser vi fremover og gleder oss til å få pakket ut av alle esker... hihi, for ja det er mange av dem igjen! Noen på soverommet... en haug i gangen... og en enda større skare av dem i boden...
jaja, det skjer etterhvert!

Også håper jeg på å få til flere statusrapporter her inne... flere interiørbilder.... for er jo en fin dagbok å se tilbake på dette... Foreløpig krever nok vaskerommet med mest, men kanskje om en stund! ;)

Ha en fin helg alle sammen!

-Stine-