Verdens beste Farfar!

Igår forlot farfar oss.... så ufattelig trist.... Har få ord kjenner jeg.... Var på en måte godt samtidig som det var vondt å få høre at han var død, nå slipper han ihvertfall å ha det vondt mer. Farfar ble en gammel mann, naturens gang var det... men allikvel så vondt.... Han forsvant liksom så fort... for to år siden opplevde jeg farfar som den farfar jeg husker, en mann som var alltid var glad... en mann som elsket å ha familien rundt seg, helst hjemme i sin egen stue! Det året som gikk mens vi var vekk skjedde det mye med farfar, han var senil dement og glemte mer og mer.... det gikk fort til at han ikke helt var seg selv lenger... Nå rundt jul fikk han fast plass på gamlehjemmet, dagene før vi reiste på ferie ble han brått syk og sengeliggende. Igår orket ikke kroppen mer... snufs... Det var rart å se han i går kveld... en mann jeg husker som en rund og stor mann var brått en liten gammel mann... men allikevel var det så godt å se han så fredelig. Godt å få være sammen med familien, sørge over tapet og minnes alle de gode stundene. Alle historiene. Jeg har vært så heldig å ha han så lenge. Jeg har så mange fine minner! Minner fra huset han har bygd... fra båten... fra kaninene i hagen... fra fisketurer.... roturer... fra besøk på jobben hans på skolen... fra versksteden han med alt mulig i....Fra turer i skogen... Et spesielt godt minne er fra turen til Hvalfangermuseet i Tønsberg. Farfar har vært hvalfanger. Han var så ufattelig stolt av å kunne vise oss hvem båt han var på, fortelle historier fra tiden på sjøen. Han gav alle oss barnebarn en egen bok om hvalfangertiden, som han hadde satt sitt personlige preg på med hans og hans fars historie som hvalfangere. Et godt minne for ettertiden! Er litt trist for at barna mine ikke får muligheten til å huske dennne fantastiske mannen, men skal gjøre så godt jeg kan å minne dem på hvem han var! Jeg har om ikke annet bilder av dem sammen som minne! Det har vært gode minner for meg av mine oldeforeldre. Blir rart i tiden fremover... har alt sagt det flere ganger farmor og farfar er en helhet for for meg, nå har jeg farmor igjen... hun kjenner nok savnet og tomheten mest av oss alle! Tenk de rakk å være gidt i 58 år! Det er en bragd det! Neste uke er det begravelse... Da blir alt så endelig.... trist.... Hvil i fred Farfar! Vi er så ufattelig glad i deg! -Stine-